Portrettintervju: Magnus G. Nielsen

Kunde: Oslo europeisk miljøhovedstad 2019

EU kåret Oslo til europeisk miljøhovedstad i 2019. Oslo vant konkurransen mot 13 andre europeisk byer fordi vi kan vise til noen av de beste resultatene og løsningene for en mer klima- og miljøvennlig by.

I løpet av året viser Oslo kommune frem mennesker som gjør byen litt grønnere. Noen utvalgte osloborgere går i front som miljøambassadører, og deler sine historier og tips for grønne løsninger gjennom året. I den forbindelse slo jeg av en prat med Magnus Gommerud Nilsen som er gartner ved Vestre Gravlund.

El-gartneren

Foto: Hampus Lundgen/ Redink

Foto: Hampus Lundgen/ Redink

Magnus Gommerud Nielsen har fått en enklere og mer behagelig arbeidshverdag etter at han gikk inn for å elektrifisere arbeidsplassen sin.

Selv om Vestre gravlund ligger i umiddelbar nærhet til T-banen og trafikkerte Sørkedalsveien er det et fredelig sted å ferdes. Her kvitrer fuglene i harmoni med humlene og biene, og har du et våkent blikk er sjansen stor for at du får øye på et ekorn. 

I det siste har gravlunden blitt enda fredeligere. Tidligere kunne du høre bråket fra gressklipperne fra gravlunden helt bort til Vigelandsparken, men det er det slutt på nå. 

For Vestre gravlund og Gravferdsetaten har det lønt seg å tenke nytt. Den grønne tankegangen har gitt positive ringvirkninger som er til å ta og føle på.


En mann med mange prosjekter

Magnus Gommerud Nielsen (37) har jobbet som gartner på Vestre gravlund i 12 år. Den siste tiden har han vært en viktig pådriver for det grønne skiftet på gravlunden, og engasjementet hans har satt spor. 

– Når vi bruker elektrisk utstyr kontra det vi hadde før som var bensindrevet og motorisert, slipper vi som jobber her å puste inn masse eksos og bli utsatt for mye støy.
— Magnus G. Nielsen

– Når vi bruker elektrisk utstyr kontra det vi hadde før som var bensindrevet og motorisert, slipper vi som jobber her å puste inn masse eksos og bli utsatt for mye støy, forteller Nielsen. 

Magnus har vokst opp på Romsås i Oslo og bor på Vålerenga. I tillegg til å være gartner er han tobarnsfar, medlem i bilkollektiv og har gitt ut fire album under artistnavnet Magnus Moriarty.

Møtte skepsis

Magnus ble møtt med mye skepsis da han først tok initiativ til en grønnere drift. Kollegene hans var tross alt glad i verktøyet og kjøretøyene de allerede var vant med. I tillegg koster det å bytte ut utstyr og forslagene måtte godkjennes av Oslo kommune.

– Vi har ikke tvunget folk over fra traktor til sykkel, men når de nye el-lastesyklene ble tilgjengelig begynte flere å foretrekke disse. Folk som har sverget til de dieseldrevne småtraktorene i mange år har plutselig lagt sin elsk på syklene, det er gøy! sier han stolt.

Magnus' kollegaer var redde for at syklene ville stå ubrukt. Nå er de det foretrukne framkomstmiddelet på gravlunden. Foto: Hampus Lundgren/ Redink.

Magnus' kollegaer var redde for at syklene ville stå ubrukt. Nå er de det foretrukne framkomstmiddelet på gravlunden. Foto: Hampus Lundgren/ Redink.

Da han snakket varmt om el-lastesykkelens mange muligheter var en bekymring at syklene ville bli stående ubrukt. Det har heldigvis vist seg å ikke stemme. De er i full bruk og de ansatte føler at hverdagen har blitt enklere, behageligere og mer fleksibel.

– Vestre gravlund er stor og flat, og da er sykkel et veldig praktisk fremkomstmiddel. I tillegg har vi nå begrenset unødvendig kjøring med dieseldrevet utstyr. Det er jo helt tullete å kjøre 50 meter i en svær traktor med kun en spade på lasteplanet.

En mann med mange prosjekter

Magnus Gommerud Nielsen (37) har jobbet som gartner på Vestre gravlund i 12 år. Den siste tiden har han vært en viktig pådriver for det grønne skiftet på gravlunden, og engasjementet hans har satt spor. 

– Når vi bruker elektrisk utstyr kontra det vi hadde før som var bensindrevet og motorisert, slipper vi som jobber her å puste inn masse eksos og bli utsatt for mye støy, forteller Nielsen. 

Magnus har vokst opp på Romsås i Oslo og bor på Vålerenga. I tillegg til å være gartner er han tobarnsfar, medlem i bilkollektiv og har gitt ut fire album under artistnavnet Magnus Moriarty.

Hjerte for det grønne

Sykkelinteressen til Magnus skyldes kanskje at han er halvt dansk og har vokst opp med kassesykler fra Danmark, men interessen for det miljøvennlige begrenser seg ikke til to hjul. Vestre gravlund har nå skiftet ut store deler av det bensindrevne utstyret sitt med elektriske og stillegående gressklippere, kantklippere, motorsager og hekksakser takket være engasjementet til Magnus.

– Jeg liker å jobbe med grønne ting og finne nye løsninger som kan bidra til å gjøre både Gravferdsetaten og Oslo til et grønnere sted, sier han med et smil.

Stor og flat gravlund: - Det er jo helt tullete å kjøre 50 meter i en svær traktor med kun en spade på lasteplanet, sier Magnus Gommerud. Foto: Hampus Lundgren/ Redink.

Stor og flat gravlund: - Det er jo helt tullete å kjøre 50 meter i en svær traktor med kun en spade på lasteplanet, sier Magnus Gommerud. Foto: Hampus Lundgren/ Redink.

Lar humla suse

Magnus forteller at de tenker helhetlig når de tenker grønt på gravlunden. I tillegg til elektrisk utstyr og kjøretøy jobber de med å styrke og ivareta det biologiske mangfoldet. 

Engprosjektene de har satt i gang legger til rette for økt biomangfold og flere pollinerende innsekter. De har også plantet en masse pollinatorvennlige stauder i blomsterbedene som tiltrekker seg store mengder humler, bier og sommerfugler.

For Vestre gravlund og Gravferdsetaten har det lønt seg å tenke nytt, og ikke ta til takke med det de har gjort i alle år. Den grønne tankegangen har gitt positive ringvirkninger som er til å ta og føle på.

Portrettintervju: Ingeborg Moræus Hanssen

Kunde: Oslo europeisk miljøhovedstad 2019

EU kåret Oslo til europeisk miljøhovedstad i 2019. Oslo vant konkurransen mot 13 andre europeisk byer fordi vi kan vise til noen av de beste resultatene og løsningene for en mer klima- og miljøvennlig by. Nå er det opp til oss å bruke muligheten vi har fått. Oslo kommunes mål er at året som miljøhovedstad skal føre til konkrete miljø- og klimaresultater. Miljøhovedstadsåret markeres blant annet med over 350 arrangementer gjennom året. Både folk og næringsliv er på ballen - miljøhovedstadsåret kommer til å gi grønne, varige resultater.

I løpet av året viser Oslo kommune frem mennesker som gjør byen litt grønnere. Noen utvalgte osloborgere går i front som miljøambassadører, og deler sine historier og tips for grønne løsninger gjennom året. I den forbindelse slo jeg av en prat med tidligere kinosjef i Oslo, Ingeborg Moræus Hanssen.

Sykkelpensjonisten

Foto: Hampus Lundgen/ Redink

Foto: Hampus Lundgen/ Redink

Ingeborg Moræus Hanssen er nesten like glad i elsykkelen sin som hun er i barnebarna sine. Med knallrød hjelm sprer hun mye glede når hun sykler rundt i miljøhovedstaden.

Blant vakkert utsmykkede fasader, kastanjetrær og biltrafikk på Bygdøy Allé kan man tidvis skimte en fargerik dame på en elsykkel med tre hjul. Et syn man ikke kan unngå å bli i godt humør av.

Forfatter og tidligere kinosjef, Ingeborg Moræus Hanssen, er selvutnevnt president i Foreningen for Elsykkelens Fremme. Foreningen er en liten «frekkis» fra hennes side. Hun var en av de første som tok i bruk elsykkel i Oslo og har fått mye oppmerksomhet for det.

Når du bor i en stor by så er ikke det å sykle en sportsgren. Det er en urban måte å bevege seg på.
— Ingeborg Moræus Hanssen

De siste årene har elsykkelen blitt et populært fremkomstmiddel for osloborgere, men Moræus Hanssen er likevel ikke helt fornøyd med utviklingen. 

– Når du bor i en stor by så er ikke det å sykle en sportsgren. Det er en urban måte å bevege seg på. Jeg blir provosert av at folk tror de sykler på en velodrom når de i er inne i byen, forteller Moræus Hanssen opprørt. 

Selv sykler hun på fortauet fordi det føles trygt, men tar alltid hensyn til andre. 

– Jeg sykler aldri fortere enn det fotgjengerne går. Jeg venter til de oppdager meg, klimprer aldri på bjellen og dessuten kler jeg meg i rødt og glade farger for da blir folk så glade. De smiler til meg, jeg smiler tilbake, poengterer hun. 

moerus_hanssen_003.jpg

Sprek 80-åring

Moræus Hanssen har alltid ytret sterke meninger, og alderen har ikke lagt noen demper på engasjementet. Hennes største kampsak for tiden, er aldersdiskriminering. Hun er klar i sin sak; man er nødt til å ta hensyn til at mange kropper er eldre enn 38 år. 

Selv er Moræus Hanssen 80 år gammel og sykler hver dag, med unntak av vintermånedene. Da er det glatt og skummelt. 

– Jeg sykler overalt, i byen, i skogen, Bygdø rundt, til Operaen, til og med i begravelser. Da tar jeg av meg den røde hjelmen riktignok, men jeg sykler så mye jeg kan, konstaterer hun.

I tillegg til sin kjære elsykkel eier hun en dieselbil, som hun også er svært glad i.

– Jeg elsker bilen min, men det å kjøre rundt på Frogner for å kjøpe noen doruller og en rødvin med en svær bil er jo litt overdrevet. Så derfor sykkel. Også av samme grunn som jeg svømmer og trener ønsker jeg å holde meg i form, sier Ingeborg Moræus Hanssen.

Fra to til tre hjul

Moræus Hanssen har alltid trivdes på to hjul og har syklet siden hun var liten jente. For rundt åtte år siden gikk hun over til elektrisk sykkel og syntes det var kjempegøy fra dag én. 

– Det er som å ha medvind i livet. Du blir altså så lykkelig over den følelsen av at denne motoren hjelper deg opp livets motbakker. Det er vidunderlig, sier hun begeistret.

moerus_hanssen_002.jpg

De senere årene har hun følt at alderen har begynt å «komme på henne», som hun selv sier. Hun har blitt mer bekymret for balansen, men det har ikke stoppet henne fra å fortsette å sykle. 

– Jeg fant ut at jeg skulle skaffe meg en ny elsykkel, en med to hjul bak og ett foran, sier hun og peker ut av vinduet. Der står den parkert. En stilig, blå trehjulssykkel med lavt innsteg og kurv bak.

Elektrisk miljøambassadør

Å gå fra to til tre hjul viste seg å være lettere sagt enn gjort. Hun var nødt til å lære å sykle på nytt. Alle de instinktive reaksjonene hun hadde innarbeidet på to hjul måtte viskes ut. 

– Jeg stod opp om morgenen uten at noen så meg, tok treningsdrakten utenpå pyjamasen og syklet rundt i strøket her for å venne meg til den. Først satte jeg ikke på strømmen fordi jeg ikke turte. Dette var det rareste jeg hadde vært med på, jeg fikk det ikke til, minnes hun. 

Men, plutselig løsnet det, akkurat som det løsnet da hun lærte å sykle og svømme som barn. 

Så nå sykler 80-åringen så mye hun kan – til glede for både seg selv og miljøet. Hun forsøker å ikke kjøre mer enn nødvendig og knyter de blå og grønne posene to ganger. At Oslo har blitt kåret til europeisk miljøhovedstad i 2019 er ikke noe hun er veldig opptatt av, men hun er sikker på at det økte miljøfokuset kommer til å skape masse god energi.

Moræus Hanssen håper sterkt at tiltakene som blir gjort i byen også tar hensyn til og inkluderer eldre mennesker.

– Det er helt klart at kloden er i ulage. Det er underlig klima, det er underlig vær og det blåser annerledes enn det blåste før. Noe er galt og det bekymrer meg virkelig. Jeg kan bidra med mitt, i all enkelhet. Folk bør i det hele tatt være mer bevisste på levesettet, forurensning, helse, fellesskap og selvsagt – elsykkel! sier hun med et lurt smil.

Ingeborgs elsykkel-tips

  • Du bør ha godt med sykkelerfaring før du starter med elsykkel. Har du ikke syklet siden konfirmasjonen, blir det verken trygt eller moro med elektrisk sykkel. 

  • Du bør ikke kjøpe billig elsykkel, nettopp fordi den bør være kraftfull, solid og stabil. 

  • Sykkelen bør enten ha parkeringsplass under tak eller bli dekket til med en presenning. Dette er viktig for at det ikke skal regne på kontaktpunktene til batteriet. 

  • En elsykkel veier mer enn en vanlig sykkel. Skaff deg en serviceavtale hos noen som kan hente den dersom noe går galt. 

  • Noen kjøper et ekstra batteri til lengre turer, men det er grusomt dyrt. Sørg for å lade ofte om du bruker den mye. 

  • Om du får mer eller mindre mosjon med en elsykkel er et spørsmål som ofte stilles, men du kommer til å sykle mye mer, fordi det er så gøy.

Klimaetaten i Oslo kommune

I Redink gjorde jeg innholdsproduksjon og annonsering for KlimaOslo, nettsiden til Klimaetaten. I ett år var jeg også community manager for Facebooksiden deres. Klikk på bildene under for å komme til artiklene jeg har skrevet. 

Oslo har noen av verdens mest ambisiøse klimamål, og de gir oss en mulighet til å skape en sunnere og mer moderne by – for alle. På KlimaOslo fortelles historiene om hvordan små og store tiltak gjør at vi sammen får klimagassutslippene ned og samtidig gjør byen bedre å leve i.

Klimaetaten i Oslo kommune har som hovedoppgave å bidra til å nå målet om 50 % utslippskutt innen 2020 og legge til rette for 95 % reduksjon mot 2030. Etaten vil også bidra til å gjøre Oslo klimarobust i møte med klimaendringene.

Annonsørinnhold for Norsk Tipping

I februar 2018 var jeg på reportasjetur til FOD-gården. To uker senere lå saken min på forsiden VG.no og på forsiden av alle A-medias aviser (over 60 lokalaviser). Saken ble skrevet for Norsk Tipping i forbindelse med at Grasrotandelen hadde økt fra 5 til 7 prosent. Det høres lite ut, men for grasrotmottakerne betyr det utrolig mye. Norsk Tipping ønsket derfor å markere prosentøkningen ved å fokusere på de flotte mottakerne.
 

Nå får enda flere dyr som Rossa hjelp

FOD-gården.png

Rossa var traumatisert og livredd. Så fikk hun komme til Foreningen for omplassering av dyr og er nå en trygg hund. Med økte grasrotmidler får nå enda flere dyr hjelp!

Sør for Oslo og et stykke inn i skogen, ligger FOD-gården; Foreningen for omplassering av dyr, en ideell organisasjon som jobber for å finne nye, stabile hjem til hjemløse hunder og katter. 

Se video fra gården her.

Hit kom blandingshunden Rossa for to år siden. Familien som hadde kjøpt henne på finn.no, kunne nemlig ikke beholde henne.

- De ble fortalt at hun var en familiehund, men hun viste seg å være både traumatisert og mishandlet, forteller Mette Sommer som jobber på gården.

Sommer har jobbet med dyrevern i 25 år og har vært frivillig på FOD-gården i sju av dem. Hun forteller at Rossa er den reddeste hunden de har sett noen gang. Nå har hun bodd på gården i to år, og fremskrittene er enorme.

- Hun har knyttet seg veldig til enkeltpersoner. Hun elsker oppmerksomhet, og mellom hver luftetur legger hun seg gjerne på ryggen for å få litt kos av de hun stoler på. Hun er totalt forandret og vi håper vi etter hvert finner et hjem til henne, sier Sommer. 

Har du ingen Grasrotmottaker ennå? Velg din mottaker her.

Finner nye hjem til hjemløse hunder

FOD har funnet omplasseringshjem for over 9000 katter og hunder siden 1980. Dyrene på gården er i alle aldre, og de er velkomne uavhengig av rase, utseende og helse.

En del av hundene og kattene kommer fra private hjem på grunn av allergi, skilsmisse og flytting. 

Dessverre kommer også mange dyr til gården med en tøff fortid i bagasjen, enten de blir levert av privatpersoner, Mattilsynet eller Politiet. Fellesnevneren for disse er at de trenger spesiell tilrettelegging.

- På FOD tilpasser vi opplegget individuelt til hvert enkelt dyr. Noen av hundene trenger lange turer, andre korte. Vi mater, koser, leker og driver med sporing og agility. Alle dyrene har en personlighet, og vi ser individet.

Saken fortsetter under bildet.

NYTT LIV: Daglige lufteturer, kos og stell. På FOD-gården blir alle dyrene sett og ivaretatt.

NYTT LIV: Daglige lufteturer, kos og stell. På FOD-gården blir alle dyrene sett og ivaretatt.

Høye veterinærkostnader

På FOD-gården bor det til enhver tid 20-30 dyr av hvert slag. I tillegg jobber foreningen med fjernomplassering av hunder og har 200-300 katter i fosterhjem. Dyrene som kommer til gården har som oftest en tøff historie som krever rehabilitering, ofte har de også en del helseplager som krever tett oppfølging hos veterinær.

- Alle dyra våre er hos veterinær, og får nøye oppfølging. Vi er avhengig av midler. Mat til dyrene, utstyr, drift - alt koster penger, forteller Sommer. 

3829 gir grasrotandelen sin til FOD

FOD mottar ingen offentlig støtte. Alle midlene de får er fra donasjoner, medlemskap, gaver og arv. Men gården har mange støttespillere blant Norsk Tippings spillere, hele 3829 personer, som har valgt å gi sin Grasrotandel til FOD.

I 2017 genererte det over 1,4 millioner kroner til foreningen, og fra 1. januar 2018 økte Grasrotandelen fra 5 til 7 prosent. 

- Økningen betyr enormt mye for oss. I tillegg til daglig drift har gården behov for en oppgradering. Vi må få rustet opp hundegårdene, kjøpt nye hundesenger og oppgradert kennelen, forteller Sommer.

Et stort hjerte for dyrene

Å finne nye, stabile hjem til hjemløse dyr er både tid- og ressurskrevende. FOD adopterer nemlig ikke bort dyrene til hvem som helst. De jobber for at dyrene skal komme til nye, trygge hjem og vil hindre at de opplever traumatiske hendelser.

Dyrevelferden står alltid øverst, ved siden av fornuft er hjertet også alltid med når de skal finne nye hjem til dyrene. Det har gitt få returer av dyr.

- En ordentlig god vakt på jobb er når vi har hatt en samtale med en flott familie, og det opstår en match mellom dyret og familien. Kanskje har de falt for en katt som har vært hos oss litt for lenge og som ingen andre vil ha. Da er vårt oppdrag utført, slår Sommer fast.

Velg din Grasrot-mottaker her.

Featurereportasje fra Tøyen Torg

Palma de Tøyen

Skoleoppgave på Westerdals (ikke publisert)

Tekst: Sindre Camilo Lode og Martine Gulbrandsen
Visuelt: Martine Gulbrandsen

Klikk på bildene for å lese saken.